Attribusjonsfeil

En av læringseffektene med kurset STR450 er at jeg kan bedre kan forstå beslutninger jeg observerer i dagliglivet ved bruk at psykologiske teorier. Dette muliggjør mer innsikt i egne svakheter som beslutningstaker og bidrar til en mer rasjonell beslutningsprosess. Et av fenomenene vi har lært om i kurset er den fundamentale attribusjonsfeil. Fenomenet står sentralt innenfor sosialpsykologi da det i stor grad påvirker måten vi forklarer andre personers atferd. Jeg vil i dette blogginnlegget se nærmere på hvordan den fundamentale attribusjonsfeil påvirker vår måte å bedømme andre mennesker.

Den fundamentale attribusjonsfeil er tendensen mennesker har til å årsaksforklare en persons atferd basert på indre faktorer knyttet til personlighet heller enn situasjonelle faktorer. I en gitt situasjonen vil vi undervurdere de situasjonelle faktorenes betydning og overvurdere betydningen av de personlige faktorene på personens handlinger. Attribusjonsfeilen blir beskrevet som fundamental, ikke fordi den umulig å redusere, men fordi det ofte er en ubevisst prosess som gjør seg gjeldene i de fleste situasjoner.

(Bildet er hentet fra: http://www.mattmcwilliams.com/fundamental-attribution-error-patrick-lencioni-advantage/)

Det skumle med den fundamentale attribusjonsfeilen er at den ubevist påvirker hvordan vi tolker mennesker på flere sosiale arenaer. Hvis jeg er i en jobbsituasjon og skal hilse på en ny kollega, og denne kollegaen virker uinteressert og svarer meg kort vil jeg anta at dette var en lite hyggelig og frekk person. Jeg konkluderer raskt med at atferden henger sammen med personligheten til vedkommende, heller enn å vurdere om det er andre ting som kan ha innflytelse på oppførselen. Kanskje vedkommende hadde en spesielt dårlig dag, var stresset eller nettopp hadde mistet noen i familien? Dette er alle situasjonelle faktorer som kan påvirke atferden.

Så hvorfor er vi så raske til å attribuere atferd basert på indre faktorer heller enn de situasjonelle? Mennesker har en iboende tendens til å ønske og forstå, forutse og kontrollere det som skjer rundt oss. Vi bruker selektiv oppmerksomhet til å prosessere informasjonen som er mest tilgjengelig og ignorerer informasjon som er mindre tilgjengelig. Informasjon direkte knyttet til observasjon av en persons oppførsel er ofte lettere tilgjengelig enn bakenforliggende informasjon om situasjonelle faktorer (Forgas, 1998). Dersom vi mangler tilstrekkelig informasjon om situasjonelle faktorer som kan påvirke, vil vi heller stole på de faktorene vi kan observere for å forstå atferden (Miyamoto & Kitayama, 2002).

La oss snu litt på eksempelet gitt ovenfor. Tenk at før jeg hilser på den nye kollegaen får høre av noen andre at vedkommende nettopp har mistet broren sin. Det vil i denne situasjonen være vanskeligere for meg å konkludere med at kollegaens oppførsel kun skyldes personlighetsmessige faktorer. Fordi jeg i denne situasjonen har tilgjengelig informasjon om de situasjonelle faktorene vil jeg i større grad årsaksforklare atferden basert på de situasjonelle faktorene som påvirker og vurderingen blir dermed mer nyansert.

Det paradoksale med den fundamentale attribusjonsfeil er at når det gjelder å årsaksforklare våre egen atferd er det motsatt. Siden vi selv har fullstendig informasjon om de situasjonelle faktorene som påvirker oss, vil vi ha større nyanser når vi attribuere vår egen atferd. Dette kan også knyttes opp mot ”self serving bias” som handler om at vi attribuerer egen suksess til indre faktorer, mens nederlag til situasjonelle faktorer. Hos andre ser en derimot kun resultatet av atferden og tar derfor nødvendige antagelser selv.

Selvfølgelig finnes det ganger da vi har rett i å attribuere en persons atferd basert på personlighetsmessige faktorer. Lærdommen bør likevel være at dette ikke bør være vår første impuls. Den fundamentale attribusjonsfeil kan bidra til at vi uberettiget dømmer andre og trekker forhastede konklusjoner. Jeg håper at innsikt jeg har fått i dette kurset kan bidra til å redusere attribusjonsfeilen. For å få til dette må jeg i større grad reflektere over personens handlinger og søke mest mulig informasjon før en trekker konklusjoner. Det er viktig å være varsom så jeg ikke mistolker andres oppførsel og trekker forhastede konklusjoner.

Kilder

Forgas, J. P. (1998). On Beeing Happy or Mistaken: Mood Effects on the Fundamental Attribution Error. Journal of Personality and Social Psycology , 318-331.

Miyamoto, Y., & Kitayama, S. (2002). Cultural Variation in Correspondence Bias: The Critical Role of Attitude Diagnosticity of Socially Constrained Behavior. Journal of Personality and Social Psychology , 1239-1248.